Betydningen av et holdende miljø ved samlivsbrudd

Psykoanalytikeren Donald W. Winnicott (1896–1971) har hatt stor innflytelse på dagens forståelse av barns utvikling. Winnicott er kanskje mest kjent for begrepet «holding environment». Et godt nok holdende miljø (konkret og emosjonelt) gjør det mulig for barn å vokse og utvikle seg i tråd med sitt potensial.

Foreldres evne til å etablere et holdende miljø kan bli forstyrret ved påkjenninger, stress og foreldre i konflikt og påvirke barnets opplevelse av sammenheng og kontinuitet. Samlivsbrudd kan utgjøre en slik forstyrrelse. Når båndet mellom foreldre ødelegges, blir familiens holdende miljø mer sårbart. Kraftige følelser kan for eksempel forstyrre hele systemet på en måte som ikke var tilfellet da foreldrene klarte å støtte og anerkjenne hverandre. 

Foreldrene må i stedet, på hver sin kant forsøke å opprettholde et holdende miljø for barnet. Det vil si at man må ha kapasitet til å være inntonet på barnet, være oppmerksom og sensitiv og kunne sette seg inn i barnets sted. Der det er konflikt mellom foreldrene kan barnets ytre og indre verden bli delt i to og med lite forbindelse mellom dem. Det kan være utfordrende for foreldre som selv er i krise å forstå hva barnet uttrykker. Det kan for eksempel være vanskelig å forstå at et barn som uttrykker mye sinne, kanskje egentlig er i krise og at det er et uttrykk for sorg. 

Den viktige oppgaven og utfordringen for foreldrene blir å skape et enhetlig og holdende miljø, også for sterke følelsesuttrykk. Ved skilsmisse vil hele premisset for barnets eksistens – den intime og nære relasjonen mellom mamma og pappa – bli opphevet. Psykologisk sett vil barn som oftest fortsette å eksistere i denne triaden, også i tiden etter at foreldrene er skilt. Det er svært viktig at barn får fortsette å erfare kontinuitet i relasjoner det har etablert. Kjernen er at foreldrene klarer å se barnets oppvekstmiljø, familien som et utvidet system. Dersom foreldrene klarer å se på samlivsbruddet mer som en endring av familieenheten og ikke som en oppløsning av den, vil det kunne bidra til å gi barnet mer sammenheng i livet. Følelsen av sammenheng mellom fortid, nåtid og fremtid er en forutsetning for følelsen av mening, livslyst og kontroll.