Hvordan møte ungdommens stormfulle uttrykk?

Utviklingsstøtten en ungdom har behov for er mindre konkret enn for yngre barn som trenger praktisk hjelp. I ungdomsalderen blir foreldrenes viktigste oppgave å følge med, være tilgjengelig og bivåne, mer enn å løse praktiske gjøremål. Dette innebærer en øvelse i å regulere avstand og nærhet.

Det blir for eksempel viktig å skille mellom egne og andres ønsker og behov. Aksept for at ungdommen kan ha andre interesser, drømmer og ønsker enn sine foreldre. Selv om man logisk sett forstår dette, er det ikke nødvendigvis en lett øvelse. 

Når en ungdom kommer til sine foreldre og har hatt det vanskelig, trenger de først og fremst å bli møtt der de er i sin opplevelse. Følelsene må reguleres og de trenger å oppleve at vi voksne er nysgjerrige på og forsøker å forstå deres perspektiv i situasjonen. Det er lett å vikle seg inn i argumenter og beskrivelser av hva som «egentlig» skjedde. Ungdom kan være svært ensporede og vi voksne kan ha en tendens til å synes de er så svartmalte og negative at man får tendens til å bagatellisere følelsene som urealistiske eller for voldsomme tatt situasjonen i betraktning. 

Det å følge med i ungdommens emosjonelle storm krever at vi voksne klarer å være til stede emosjonelt, ta inn og møte deres usikkerhet, sårbarhet, sinne, tristhet og frustrasjon uten å moralisere og ha alle svar. 

Først når ungdommen har gjenvunnet en viss ro, vil de klare å ta imot innspill og sannsynligvis også ha gode forslag selv til hvordan de kan gå videre i det som har opplevdes vanskelig. Noe av det viktigste for mange ungdommer er opplevelsen av at noen går sammen med dem i vanskelige situasjoner, og ved oppturer. Det at de betydningsfulle voksne tåler ungdommens frustrasjon er i seg selv en viktig utviklingsstøtte. Det er viktig for oss mennesker å bli kjent med, tåle og erfare at vanskelige følelser kommer og går. 

Vi i Mestring og vekst har flere måter å jobbe med styrking av foreldres forståelse av sin ungdom, samt ungdommens forståelse av seg selv. 

I vårt arbeid innen hesteassistert terapi jobber vi for eksempel med temaer som regulering av nærhet og avstand, grenser, og det å tone seg inn på den andre. For familier kan det være en fin, annerledes og lærerik måte å møtes på, med utgangspunkt i møtet med hesten. Erfaringsmessig kan det oppleves lettere for ungdom å ha fokus på noe utenfor seg selv på en arena der alle familiemedlemmene er likeverdige og med fokus på det som utspiller seg der og da.